Innsiden av Svenska Fotbollförbundets læringsreise

Hva skal egentlig til for at hvert barn – uansett hvor i Sverige de bor – møter trygge ledere og et godt fotballmiljø?

Vi tok en prat med Carola Söberg, utdanningssjef, og Elias Mineirji, utviklingssjef, i Svenska Fotbollförbundet. Samtalen beveget seg raskt fra struktur og organisering til noe større: læring som en avgjørende faktor for å holde både svensk fotball – og Sverige – i gang.

En bevegelse drevet av hverdagen

Svensk fotball er en av landets største folkebevegelser. Men i motsetning til hvordan den ofte blir fremstilt, handler den ikke først og fremst om elitefotball eller landslag, men om hverdagen i klubber over hele landet.

Innenfor fotballutviklingsavdelingen jobber flere team parallelt med spillerutvikling, utdanning og støtte til distriktene. En stor del av arbeidet skjer ikke bare sentralt, men også ute i landet, tett på den daglige virksomheten.

– Vi retter oss mer mot distriktene, som igjen hjelper klubbene, forklarer Elias. Vi har mange som jobber ute i felt og møter trenere og aktiviteter der det faktisk skjer.

Det betyr at utdanningsarbeidet må fungere på flere nivåer samtidig. Sentralt innhold må oppleves relevant lokalt. Strategier må fungere i praksis. Og alt må henge sammen, selv om forutsetningene varierer mye.

Dette blir spesielt tydelig når man snakker om geografi.

– Skal en trener i Lycksele reise til Luleå eller Umeå for et kurs? Det er ganske langt, sier Carola.

Det som i en storby kan være en enkel tur, kan andre steder i landet bli et prosjekt i seg selv. Det påvirker både deltakelse og tilgang til utdanning.

Tilgjengelighet blir derfor ikke bare et praktisk spørsmål, men en avgjørende faktor for like muligheter.

Når strukturen begynner å spille en rolle

I lang tid har utdanning innen idrett vært bygget mye rundt fysiske samlinger og materiell. Det har fungert, men det har også hatt sine begrensninger.

Logistikk er en del av utfordringen. Carola og Elias beskriver hvordan omfanget kan bli enormt.

– Tenk dere åtte bøker per deltaker i en utdanning, og så ganger du det med 10 000, sier Elias.

Men utfordringen er ikke bare praktisk – den er også pedagogisk.

Tidligere digitale løsninger manglet ofte tydelig struktur. Det kunne være vanskelig å forstå progresjonen, hva som var viktig, og hvordan de ulike delene hang sammen.

– Det fantes ingen tydelig læringssti. Man klikket seg rundt og kunne miste oversikten over hvor man var, sier Carola.

Å skape en tydeligere struktur har derfor blitt en sentral del av utviklingsarbeidet. En gjennomtenkt læringsreise gjør det enklere å orientere seg, bygge forståelse steg for steg og faktisk fullføre utdanningen.

Det åpner også opp for noe som kom opp flere ganger i samtalen: muligheten til å bruke ulike formater mer bevisst.

Et skifte i perspektiv

Den kanskje største endringen handler ikke om teknologi eller struktur, men om en ny måte å tenke på.

De fleste som tar utdanningene er ikke profesjonelle trenere. De er foreldre som stiller opp – mennesker som går rett fra jobb og hverdagsliv inn i en lederrolle.

Det stiller helt andre krav til hvordan utdanningen utformes.

– De kommer fra jobb, skal rekke trening og planlegge alt rundt. Å nå dem er alltid det vanskeligste, sier Elias.

Det har ført til et tydelig skifte: fra at utdanning skjer på organisasjonens premisser til at den må fungere på deltakernes premisser.

– Hvordan kan vi tilby utdanning på deres vilkår? Mellom middagslaging, henting og levering.

Det handler ikke bare om fleksibilitet i tid, men også om relevans. Innholdet må være direkte nyttig. Strukturen må være enkel å følge. Og støtten må være tilgjengelig også etter at utdanningen er gjennomført.

For i praksis oppstår de vanskelige situasjonene ikke under kurset – men ute på banen, midt i virkeligheten.

‍

Når læring gir reell effekt

Da vi snakket om omfanget av utdanningsarbeidet, ble ett tall nevnt: rundt 10 000 trenere gjennomførte den første introduksjonsutdanningen på ett år.

Men det er bare starten på historien.

– Alle utdanningene våre skal smitte over på hver eneste spiller, sier Elias.

Hver utdannede trener møter barn hver uke. Og rundt hvert barn finnes flere mennesker – foreldre, søsken og andre voksne.

Effekten av læring sprer seg.

– Da snakker vi om millioner, fortsetter han.

Det betyr at utdanning innen fotball også handler om verdier og atferd. Hvordan man leder. Hvordan man møter andre. Hvordan man skaper et miljø der barn ønsker å fortsette.

Og det leder inn på et av de viktigste spørsmålene fremover.

Å fjerne «trygghetslotteriet»

Et uttrykk kom opp flere ganger i samtalen: «trygghetslotteriet».

Det beskriver noe mange kjenner igjen – at barns opplevelse av idrett kan variere kraftig avhengig av hvilken trener eller leder de tilfeldigvis får.

Det er nettopp dette Svenska Fotbollförbundet ønsker å endre.

– Det skal ikke være et lotteri for barna hvilket miljø de kommer til, sier Carola.

– Vi har et ansvar for å sikre at alle som er i kontakt med barna våre har fått tilgang til de riktige verktøyene og har et godt verdigrunnlag. Kanskje også at alle har gjennomført målrettet opplæring.

I bunn og grunn handler det om å skape en felles standard – et minimumsnivå som gjør at flere barn får en god opplevelse, uansett hvor de befinner seg.

Neste steg: å bli enda mer lydhøre

Da vi ba Carola se fremover, var svaret tydelig. Fokus ligger ikke på å bygge mer, men på å bli bedre til å prioritere riktig.

– Vi har etablert en god struktur og et solid fundament. Neste steg handler om å videreutvikle ved å lytte enda tydeligere til behovene ute i virksomheten. Det vi prioriterer skal skape konkret verdi i hverdagen.

Det handler også om å fortsette å utvikle hvordan ulike formater brukes.

– Når skal noe være fysisk? Når fungerer det best digitalt? Og når er en hybridløsning den beste veien?

Det finnes ingen universalløsning. Ulike målgrupper, ulike situasjoner og ulike deler av landet krever forskjellige tilnærminger.

– Ulike formater har ulike styrker, og vår oppgave er å bruke dem der de skaper størst nytte og best læringseffekt – den som gir varig atferdsendring over tid.

Det er der utdanning slutter å være noe man bare «gjør», og begynner å bli noe som faktisk skaper endring.

Der alt begynner

Da vi avsluttet samtalen, landet vi tilbake der det egentlig startet. Ikke i strukturer, systemer eller formater – men i hverdagen.

• I barn som gleder seg til neste trening.
• I ledere som føler seg trygge i rollen sin.
• I miljøer der det er gøy å være.

Det er der svensk fotball holdes i gang.

Og det begynner med å gi de riktige forutsetningene til menneskene som står midt i det – hver eneste uke.

‍

‍